Norsk villreinsenter 2018

Villreinen i Rondane har store utfordringer på grunn av menneskelige inngrep og forstyrrelser. Samtidig er Rondane et viktig reisemål, med et omfattende reiseliv som er av stor betydning for denne regionen og bygdene rundt Rondane. Det er en meget krevende oppgave å sørge for en bedre sameksistens mellom mennesker og villrein i dette fjellområdet.

 

Forskning har dokumentert utfordringene som reinsdyra står ovenfor og en har lyktes med å finne forslag til flere tiltak som kan bedre forholdene. I denne interaktive historien presenterer vi hovedfunn fra forskningen og forslag til forvaltningsløsninger utarbeidet av en egen arbeidsgruppe på oppdrag fra Nasjonalparkstyret for Rondane Nasjonalpark.

Hvordan bevare villrein i Rondane?

Det var en gang: at villrein fikk være villrein

 

Før den tekniske utbyggingen tok til var Rondane  og Dovre- Sunndalsfjella et stort leveområde for villrein. Området strakte seg fra Sunndalsfjella i vest, til Trollheimen i nord, Rørosvidda og Forollhogna i øst og sørover til skogstraktene mot Lillehammer og Hamar.

Gjennom året hadde villreinen årvisse trekk mellom ulike beite og oppholdsområder. Flere store fangst-anlegg viser at reinstammen den gang passerte områder hvor utbygginger og bruk i dag blokkerer for reinsdyras vandringer.

Oppdelingen av Dovrefjell og  Rondane er  vårt mest kjente eksempel på oppsplittingen av villreinens leveområder. Det som før var et område på størrelse med Danmark (40 000 km2) er i dag redusert og oppsplittet til 6-7 mye mindre områder.

Villreinen i Rondane

 

Reinen hadde tidligere årvisse trekk forbi Rondanemassivet. Disse har i dag opphørt, og det er en egen delstamme som har tilhold i Vulufjell på sørsiden av Rondanemassivet. Sørområdet har en egen villreinstamme som gradvis har tatt i bruk områder lenger nord og i perioder brukt arealer nord for Rv 27 over Venabygdsfjellet. Rondane har flere endefjell eller fjelløyer med dels adskilte forekomster av villrein og villreinen i Rondane lever derfor i dag i flere delbestander som er helt eller delvis adskilt. Det er opprettet egne overvåkningsopplegg for Finnsjøvola og Fampenområdet i Stor-Elvdal, og i overgangen til Tjønnseterfjellet i Nord-Fron.

 

Villreinen i Norge var svært fåtallig på begynnelsen av 1900 tallet. Hard jakt som skyltes manglende lov- og regelverk hadde redusert stammene sterkt. Dette var også situasjonen i Rondane. Organiserte tellinger av villreinbestanden startet på 1970 tallet. På det tidspunkt var det anslagsvis 1500 dyr i nordområdet mens en i sør kun hadde noen titalls dyr. Fra 1970 tallet og utover på 1980 tallet har en gradvis bygd opp stammen i sørområdet og det er nå omtrent 2000 dyr her. Stammen i nordområdet har stort sett vært på 1000 til drøyt 1500 dyr de siste 10 årene.

Turisme i Rondane

 

Folk har ferdes i Rondane i tusenvis av år, i forbindelse med jakt, setring og gjennomfart. Den gang som nå har landformen styrt folk med sine topper, egger, U-daler og vidder. På slutten av 1800-tallet kom de første turistene og leide seg inn på setrer. Noen av setrene utviklet seg raskt til hoteller. Høvringen var tidlig ute. Aksen Mysuseter-Rondvassbu var lite brukt i starten, fordi det manglet overnatting der. Dette endret seg da det ble bygd en liten turisthytte ved Rondevatnet på begynnelsen av 1900-tallet. Rondvassbu ble overtatt av DNT i 1927. Siden den gang har overnattingen på Rondvassbu økt år for år til i dag å være mer enn 12000 overnattinger sommerstid. I tillegg kommer all dagstur-besøk fra lokale innbyggere, private hytter (ca. 4000 hytter rundt Rondane og Dovre nasjonalpark), og andre besøkende. Fakta viser entydig at bruken i Rondane har endret seg dramatisk siste 100 år.

 

 

Resultater fra ferdselsregistreringene

 

Basert på data fra om lag 30 verneområder i Norge kan vi si at Rondane nasjonalpark har svært stor ferdsel sammenlignet med andre nasjonalparker. Et annet kjennetegn er at ferdselen er sterkt kanalisert til merkede stier i daler og til topper. Det er mange tilreisende nordmenn og mange er på dagstur, og de er gjengangere. Det er en god del lokale brukere, men prosentandelen er svært lav sammenlignet med turisttrafikken. I tillegg har Rondane brukere som ønsker en del tilrettelegging av merkede stier, klopper, bruer, og turisthytter med servering. Gjennomsnittsalderen på brukeren i Rondane er høy, og det er relativt få barn med i følget. Samtidig viser data at det er stor variasjon i hvem som bruker de ulike innfallsportene. Noen er turistlokaliteter (Spranget, Smuksjøseter, Straumbu), mens andre domineres av lokale brukere og hyttefolk (Kvamsnysætrin, Ramshøgda, Foksådalen).

 

 

Hyttebygging i og rundt Rondane

 

Det har over lengre tid vært en omfattende hyttebygging i Rondane og områdene rundt fjellet. Hyttene representerer viktige kilder til ferdsel og bruk. Ferdsel ut fra hytter er generelt lite kartlagt. I en undersøkelse fra noen år tilbake (2002) i 9 av hytteområdene rundt Rondane, ble det registrert om lag 30 turer ut fra hver hytte pr. år.

 

Pr. 1.1.2018 var det registrert nesten 10.000 hytter, setrer og buer innenfor hensynssonene i regionalplanen for Rondane-Sølnkletten. I tillegg ligger det mange hytter nær opptil hensynsonene. Innenfor plangrensene (området mellom E6 i nord og vest, Rv. 3 i Østerdalen og Rv. 25 mellom Hamar og Elverum), var det pr. 1.1.2010 registrert nesten 19.000 hytter.

 

I tillegg finnes det en tomtereserver, dvs. godkjente tomter i kommuneplanene som ennå ikke er bebygd. Noen kommuner mangler oversikt over tomtereserven. Noen av de godkjente byggeområdene er ikke regulert, slik at antall hytter ennå ikke er fastsatt. Et forsiktig estimat tilsier imidlertid en reserve innenfor hensynssonene på 2500 hytter. I tillegg kommer foreslåtte tomter i kommuneplaner som er under utarbeiding.

 

Det ligger også et betydelig utbyggingspotensiale i eksisterende hytter. Gjennomsnittsstørrelsen på hytter i buffersona i Nord-Fron er f.eks. på 77 m2. Dersom disse utvides til 120 m2 (maks.grense i regionalplanen), betyr dette en økning av bygningsarealet på over 50% for eksisterende hytter.

Reinens arealbruk i Rondane

 

Villreinens arealbruk i Rondane er dokumentert over lang tid og med ulike metoder. Resultatene er også oppsummert i flere rapporter, bøker og vitenskapelige publikasjoner. Tilgjengelige data omfatter både erfaringsbasert lokalkunnskap, kulturhistoriske data som fangstanlegg og boplasser, tellinger i forbindelse med overvåkning av villreinstammen og det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Etter 2009 har en også benyttet GPS- sendere for å dokumentere reinens arealbruk i større detalj enn tidligere. Tilsammen er det per 2018 radiomerket 41 simler i Rondane. Av disse 21 i sørområdet, 19 i nordområdet og 1 i Finnsjøvola. GPS – merkeprosjektet ble startet i 2008 og hadde en sammensatt styringsgruppe med representanter fra begge områder. Prosjektet ble oppsummert i 2015, og er videreført i ett nytt prosjekt med mål om å skaffe en mer langsiktig dokumentasjon på villreinens arealbruk og betydningen av ferdsel. GPS- merking og kartlegging av ferdsel har bidratt til ny kunnskap og god dokumentasjon på villreinens bruk av området (klikk på figurene under for mer informasjon om hvert område og årstid).

En differensiert og aktiv forvaltning av villreinens arealer

 

Villreinområdene i Rondane kjennetegnes av å ha brukbare vinterbeiter. Rondane nord er isolert fra de gode sommerbeitene lenger vest, og har i dag begrensete sommerbeiter. Rondane er langt og smalt og med store utfordringer knyttet til ferdsel langs flere merka løyper og veger som krysser områder, og som tilsammen har medført en oppdeling av bestanden.

 

Rondane står ovenfor betydelige utfordringer for å opprettholde en mest mulig funksjonell villreinbestand. Det må bli større utveksling av bestandene i nord og sør. Den negative utviklingen for reinen i Rondane har skjedd over lang tid, og det tar lang tid å snu utviklingen i positiv retning. Dette krever at aktørene som har interesser i Rondane jobber sammen mot felles mål, selv om de i utgangspunktet har ulike mål og forståelse av situasjonen. Det er derfor svært viktig å etablere gode arenaer for dialog og samhandling, der alle aktører bør bidra i å definere handlingsrommet for egen og andres aktivitet.

 

Forskningsprosjekter i både Snøhetta, Knutshø og Rondane har oppsummert retningslinjer for å styrke forvaltningen av villreinarealene i regionen. Fokusområder er et viktig verktøy for å sette fokus på mindre geografiske arealer med store utfordringer for reinen. Konkrete arealer og utfordringer blir da mer håndterbart for aktører og forvaltning. I en del tilfeller finner aktørene frem til vinn-vinn løsninger og dette kan være enkelt å få gjennomført. I andre tilfeller vil aktørene prioritere reiseliv og næring i stedet for rein, og historisk sett omfatter dette store arealer med hyttebygging og utvikling av veger osv i randsonen av villreinområdet.

 

I de tilfeller reinen prioriteres bygger hovedprinsippet på en todelt strategi. I sårbare områder for reinen reduseres mulighetene for ferdsel. Dette skjer hovedsakelig ved å begrense tilgjengeligheten gjennom nedbygging av infrastruktur. Samtidig bygges det opp infrastruktur i mindre sårbare områder for reinen, som oftest i randsonen. Slike løsninger åpner for en bedre forvaltning av sårbare villreinareal samtidig som at en styrker utviklingen av utvalgte og attraktive besøksområder. I Rondane har styringsgruppen for det lokale GPS- merkeprosjektet pekt på 11 ulike fokusområder for den framtidige arealforvaltningen. Alle disse fokusområdene har dels langvarige og godt kjente konflikter mellom ferdsel, og utviklingsbehov- og hensynet til villrein.

 

 

 

Fokusområder  i Rondane

 

Innenfor Rondane har en så langt identifisert 11 fokusområder, der veger og ferdsel har påvirket reinsdyras beite- og vandringsmuligheter negativt. Variasjonen mellom områdene er stor. I enkelte områder er informasjon om villrein passende tiltak, mens en i andre områder vil måtte ta i bruk svært omfattende og kostbare virkemidler som vil kreve samordning av offentlige interesser på høyt nivå. Trykk på lenkene i teksten for mer informasjon om de enkelte fokusområdene.

Fokusområdene «Dovrefjellaksen» og «Atndalen» er viktige potensielle vandringsområder mellom Rondane og Snøhetta og Rondane og Sølnkletten. Tilsvarende kan Finnsjøvola og Fampen være potensielle områder for utveksling mellom Rondane og Sølnkletten ved siden av at dette er delområder som dels er avskåret fra hovedområdene i Rondane.

 

Grimsdalsvegen, Fv 27 over Venabygdsfjellet og Friisvegen er alle veger som går på tvers av villreinområdet. Dette gjelder både biltrafikk på vegen og ferdsel ut fra vegen. Mysuseter – Spranget, Bjørnhollia og områdene vest for Rondanemassivet (Høvringen, Smuksjøseter) er alle viktige innfallsporter som generere mye ferdsel.

Tjønnseterfjellet utgjør et stort fjellområde som er delvis avskåret fra Rondane, og som er avhengig av et kritisk trekk over Frydalen for å kunne brukes av reinen.

Skogsområdene i sør er utpekt som et eget fokusområde i Rondane. Utfordringene her er forbundet med enorm hyttebygging og ferdsel. I tillegg er det begrenset med kunnskap om reinens arealbruk. Kunnskapsmangel vanskeliggjør bestands-overvåkning og forvaltning.

 

Bevaring av villreinens leveområder

 

Bevaring av villreinens leveområder har i lang tid stått høyt på dagsorden i Rondane og nettopp hensynet til villrein var et av hovedargumentene for opprettelsen av Rondane nasjonalpark i 1962.

 

Siden den gang har oppmerksomheten rundt villrein vært stor og med betydelige konflikter mellom hensynet til villrein og videre utbygging og ferdsel. NRK tok opp denne problematikken i forbindelse med 25 års jubileet for opprettelsen av Rondane nasjonalpark i 1987. I programmet advarte Fredrik Heitkøtter, som var Fjelloppsyn i området, om at ferdselen i nasjonalparken på sikt ville føre til en oppdeling av villreinstammen.

 

I dag drøyt 30 år etter at dette programmet ble laget synes mange av konfliktene fra den gang skremmende aktuelle. Ferdselen og bruken av Rondane har økt mye siden den gang. Overvåkning av reinstammen og og data fra GPS sendere har med all tydelighet bekreftet at Rondane stammen nå er del inn i tre-fire mer eller mindre isolerte bestandsenheter og at de mest verdifulle reinsområdene i Sel har gått helt ut av bruk.

 

Situasjonen i dag viser et komplekst bilde med mye ferdsel. Det er store attraksjoner som 2000m- toppene og Rondvassbu og betydelige inngrep som vegen inn til parkeringsplassen på Spranget, og vegen videre inn til Rondvassbu. Et tett nettverk av merka stier som forbinder turisthyttene Høvringen/Peer-Gynt hytta, Dørålseter, Bjørnhollia, og store hyttekonsentrasjoner på Mysusæter og Kvamsfjellet. Bare på vegen inn fra Spranget mot Rondvassbu er det nærmere 35 000 passeringer i løpet av en sommer.

 

Ingen bør være overrasket over at reinen ikke bruker dette området i nasjonalparken. Hvis reinen skal kunne ta i bruk de historisk viktige trekkene må man fjerne p-plass på Spranget, innføre restriksjoner på sykkel langs vegen, og således redusere ferdselen til Rondvassbu mye.

 

Klikk på bildet for å se filmen

 

 

 

Se hele NRK programmet om Rondane Nasjonalpark

Hvordan bedre forholdene for både reinsdyr og folk?

 

 

Det må velges en hovedstrategi for å vitalisere villreintrekket på vestsiden av Rondane massivet. Målet er at reiseliv og brukere av området skal gis bedre og forutsigbare muligheter. Å etablere en slik fellesløsning er en stor og langvarig oppgave som krever økonomiske ressurser, bedre dialog og samarbeid, kreativitet og inngående kunnskap om både reiseliv, folk og villrein. Villreinen og bevaringen av villrein må bli en felles historie som brukerne av Rondane nyter godt av.

 

I hovedtrekk må ferdselen og belastningen i selve trekkområdet reduseres mye. Samtidig må en utvikle destinasjoner og opplevelsesmuligheter utenom de sårbare områdene. Områdene det er snakk om har heldigvis store og hittil ubenytta kvaliteter som kan utgjøre kjernen i framtidige satsninger og strategier for bruken av Rondane. Eksemplene på slike muligheter er mange og kan være gode utsiktspunkt, korte rundturer eller korte turer til attraksjoner. Utvikling av gode utsiktspunkt vil være spesielt viktig i Rondane fordi så mange kommer for å se Rondanemassivet med 2000 meters toppene. Noen er allerede ganske godt utnyttet slik som Formokampen, men de fleste vil kreve en langt bedre tilrettelegging og markedsføring enn i dag. Viewpoint Snøhetta på Dovrefjell har vist hvilke potensiale som ligger i gode utsiktspunkt når kvaliteten er god.

 

Det er mange potensielle attraksjoner i randsonen både i form av natur- og kulturhistorie. Her kan nevnes fossejuv, gamle furuskoger, idylliske fiskevann, setermiljøer osv. Hvis det er mulig å utvikle turen som en rundtur eller i kombinasjon med utsiktspunkt vil dette forsterke attraktiviteten.

 

Sykling er en økende aktivitet og det er viktig å utvikle et godt sykkeltilbud i randsonen. Det er også viktig at sykkelstiene har attraksjoner underveis, og spesielt utsiktspunkt. Det å utvikle et nasjonalparksenter med tilhørende servicetilbud bør være et mål på Mysuseter.

 

Vi har oppsummert forslagene fra dialogseminarene i figuren under. Trykk på firkantene i figuren for å se detaljer om de enkelte tiltakene.

 

 

Hvilke kamper skal en velge?

 

I Rondane kan en godt si at skoen trykker over alt og det er ikke lett å se hvilke fokusområder som er viktigst og hvilke kamper som skal kjempes for å bevare denne villreinstammen. Situasjonen i dag er at en på tross av statlig vern og årtier med konflikter har presset reinen opp i et hjørne. Store arealer har gått tapt og de viktigste trekkområdene er ødelagt. Dokumentasjonen på at reinen har dårlige kår er svært solid. Andre arter som kongeørn, hubro og jaktfalk er også fortrengt fra historisk viktige områder. På samme tid er det også slik at reiselivsaktører og endel brukere av området opplever at villreinen er en hemsko og et hinder for verdiskaping og utvikling. I Reiselivssammenheng framstår Rondane som et vilt og vakkert fjellområde med flott natur og spektakulære landskap. De som besøker Rondane søker disse verdiene og økoturisme, kultur og kortreist mat har blitt viktige begreper i merkevarebygging. For aktørene i reiselivsnæringen bør det derfor være et stort tankekors og grunn til bekymring at en fortsatt økning i bruken av dette utsatte fjellområde uomtvistelig vil bidra til å uthule og forringe de samme naturverdiene som nasjonalparken, reiselivsnæring og andre aktører markedsfører. Det må jobbes for felles løsninger og en alternativ utvikling som bedrer forholdene for både folk og reinsdyr.

 

Ulike forskningsrapporter fra Rondane og Dovrefjellsregionen har konkludert med at løsningen er å finne gode utviklingsprosjekter som også har positiv effekt for villrein. Spørsmålet er om slike fellesprosjekter finnes og om en har mot nok til å snu utviklingen. I oppfølgingen av GPS- merkeprosjektet i 2015 arrangerte verneområdestyret for  Rondane tre dialogseminarer hvor ulike aktører fikk å oppgave å finne framtidsretta fellesløsninger i områdene rundt Spranget og Høvringen. Eksemplet fra Spranget og Høvringen viser at slike løsninger er mulig og deltagerne på dialogseminarene kom langt i å se muligheter for både folk og reinsdyr i dette området.

 

 

 

 

 

Les mer

 

 

Fokusområder og villrein- en interaktiv kartfortelling. NVS 2018.

 

Horisont Snøhetta. Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K. 2013.  NINA Temahefte 51.

 

Regional plan for Rondane og Sølnkletten. Oppland Fylkeskommune

 

Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R.,, Andersen, R. og Panzacchi, M. 2012. NINA Rapport 800.

 

Villrein og ferdsel i Rondane. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009–2014. Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2014. NINA Rapport 1013.

 

Villreinens arealbruk i Knutshø. Resultater fra GPS-undersøkelsene. Strand, O., Gundersen, V., Jordhøy, P., Andersen, R., Nerhoel, I., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2015.  NINA Rapport 1019.

 

Veger og villrein. Oppsummering – overvåking av Rv7 over Hardangervidda. Strand, O., Jordhøy, P., Panzacchi, M. & Van Moorter, B. 2015. NINA Rapport 1121.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ide og design: Olav Strand og Anders Mossing

Tekst og Innhold: Olav Strand, Vegard Gundersen og Roy Andersen

Foto: Erik Hagen, Olav Strand, Rebecca Nedregotten Strand, Lasse Tur/Mapaid

Kart og grafikk: Olav Strand, Siri Wølneberg Bøthun og Ingrid Nerhoel