Det var en gang: at villrein fikk være villrein

Før den tekniske utbyggingen tok til var Rondane og Dovre-Sunndalsfjella et stort leveområde for villrein. Området strakte seg fra Sunndalsfjella i vest, til Trollheimen i nord, Rørosvidda og Forollhogna i øst og sørover til skogstraktene mot Lillehammer og Hamar.

Gjennom året hadde villreinen årvisse trekk mellom ulike beite- og oppholdsområder. Flere store fangstanlegg viser at dyrene trakk gjennom områder hvor utbygginger og bruk i dag hindrer deres vandringer.

Oppdelingen her er vårt mest kjente eksempel på oppsplittingen av villreinens leveområder. Det som før var et område på størrelse med Danmark (40 000 km2) er i dag redusert og oppsplittet i 6-7 delområder.

Villreinen i Rondane

Reinen hadde tidligere årvisse trekk forbi Rondanemassivet. I dag er det en egen delstamme som har tilhold i Vulufjell. Sørområdet har også en egen stamme som gradvis har tatt i bruk områder lenger nord og i perioder brukt arealer nord for Rv 27 over Venabygdsfjellet. Rondane har flere endefjell eller fjelløyer med dels adskilte forekomster av villrein og villreinen i Rondane lever derfor i dag i flere delbestander som er helt eller delvis adskilt. Det er opprettet egne overvåkningsopplegg for Finnsjøvola og Fampenområdet i Stor-Elvdal, og i overgangen til Tjønnseterfjellet i Nord-Fron.

Villreinen i Norge var svært fåtallig på begynnelsen av 1900-tallet pga. hard jakt og manglende regelverk, så også i Rondane. Organiserte tellinger av bestanden startet på 1970-tallet. Da var det anslagsvis 1500 dyr i nordområdet, men kun noen titall i sør. Fra 1970-tallet og utover på 1980-tallet har en gradvis bygd opp stammen i sørområdet, og det er nå omtrent 2000 dyr her. Stammen i nordområdet har stort sett vært på 1000-1500 dyr det siste tiåret.

Turisme i Rondane

Folk har ferdes i Rondane i tusenvis av år, i forbindelse med jakt, setring og gjennomfart. Landskapet, med sine topper, egger, U-daler og vidder, har alltid styrt folk. På slutten av 1800-tallet kom de første turistene og leide seg inn på setre. Noen av disse utviklet seg raskt til hoteller. Høvringen var tidlig ute. Aksen Mysuseter-Rondvassbu var lite brukt i starten, fordi det manglet overnatting der. Dette endret seg da det ble bygd en liten turisthytte ved Rondevatnet på begynnelsen av 1900-tallet. Rondvassbu ble overtatt av DNT i 1927, og siden den gang har overnattingen økt år for år. I dag er det over 12.000 overnattinger sommerstid. I tillegg kommer dagsturbesøk fra lokale innbyggere, private hytter og andre besøkende. Bruken har endret seg dramatisk siste 100 år.

Resultater fra ferdselsregistreringene

Sammenliknet med andre verneområder i Norge har Rondane nasjonalpark svært stor ferdsel. Ferdselen er sterkt kanalisert til merkede stier. Mange gjengangere er tilreisende nordmenn på dagstur. Det er også lokale brukere, men prosentandelen er lav sammenlignet med turisttrafikken. Rondane har brukere som ønsker en del tilrettelegging av merkede stier, klopper, bruer og turisthytter med servering. Gjennomsnittsalder på brukerne er høy, og det er relativt få barn i følget. Det er stor variasjon i hvem som bruker de ulike innfallsportene. Noen er turistlokaliteter (Spranget, Smuksjøseter, Straumbu), mens andre domineres av lokale brukere og hyttefolk (Kvamsnysætrin, Ramshøgda, Foksådalen).

Ved hjelp av GPS- data og ferdselstellere har vi fått et godt innblikk i bruken av Rondane. På kartet vises intensiteten i bruk av stinettet ei uke i høysesongen sommerstid og reinens arealbruk i samme periode.  Reinen lever innenfor relativt begrensete arealer, og unngår de områdene med mest ferdsel.

Hyttebygging i og rundt Rondane

Det har over lengre tid vært omfattende hyttebygging, med tilhørende ferdsel, i Rondane og områdene rundt. Ferdsel fra hyttene er lite kartlagt, men i en undersøkelse fra 2002 i ble det registrert om lag 30 turer fra hver hytte per år i flere hytteområder.

Per 1.1.2019 var det registrert 10.233 hytter, setrer og buer innenfor hensynssonene i regionalplanen for Rondane-Sølnkletten. I tillegg er det mange hytter nær opptil hensynsonene. I området mellom E6 i nord og vest, Rv.3 i Østerdalen og Rv. 25 mellom Hamar og Elverum, var det pr. 1.1.2019 registrert totalt 24.575 hytter/ buer/ setrer (inkl. hensynssonene).

I tillegg finnes det godkjente tomter i kommuneplanene, som ennå ikke er bebygd. Noen kommuner mangler oversikt over disse. Noen av de godkjente byggeområdene er ikke regulert, slik at antall hytter ikke er fastsatt. Et forsiktig estimat tilsier imidlertid en reserve innenfor hensynssonene på 2.500 hytter. I tillegg kommer foreslåtte tomter i kommuneplaner som er under utarbeiding.

Det ligger også et betydelig utbyggingspotensiale i eksisterende hytter. Gjennomsnittsstørrelsen på hytter i buffersona i Nord-Fron er f.eks. på 77 m2. Dersom disse utvides til 120 m2 (maksgrense i regionalplanen), betyr dette en økning av bygningsarealet på over 50 %.

Kilde: Fylkesmannen i Innlandet

Villreinens arealbruk i Rondane

Villreinens bruk av Rondane er dokumentert over lang tid og med ulike metoder. Både erfaringsbasert lokalkunnskap, kulturhistoriske data (fangstanlegg, boplasser m.m.), tellinger i forbindelse med overvåking av stammen og det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, har vært viktig. Etter 2009 har en også benyttet GPS-sendere for å dokumentere bruken i større detalj. Fra 2008 til 2018 er 41 simler i Rondane merket, derav 21 i sørområdet, 19 i nordområdet og 1 i Finnsjøvola. Det første prosjektet ble startet i 2008 med en bredt sammensatt styringsgruppe, og oppsummert i 2015. Et nytt prosjekt  ble igangsatt med mål om å skaffe en mer langsiktig dokumentasjon på villreinens arealbruk og betydningen av ferdsel. Prosjektene har bidratt til ny kunnskap om både villreinens og folks bruk av området (klikk på figurene under for mer informasjon om hvert område og årstid).

Bevaring av villreinens leveområder

Bevaring av villreinens leveområder har i lang tid stått høyt på dagsorden i Rondane og nettopp hensynet til villrein var et av hovedargumentene for opprettelsen av nasjonalparken i 1962.

Siden den gang har oppmerksomheten rundt villrein vært stor og med betydelige konflikter mellom hensynet til villrein og videre utbygging og ferdsel. NRK tok opp denne problematikken i forbindelse med 25-årsjubileumet for opprettelsen av Rondane nasjonalpark i 1987. I programmet advarte fjelloppsyn Norman Heitkøtter om at ferdselen i nasjonalparken på sikt ville føre til en oppdeling av villreinstammen.

I dag, drøyt 30 år etter at dette programmet ble laget, synes mange av konfliktene fra den gang skremmende aktuelle. Ferdselen i Rondane har økt mye siden den gang. Overvåkning av villreinstammen og data fra GPS-sendere har med all tydelighet bekreftet at Rondane stammen nå er delt inn i tre-fire mer eller mindre isolerte bestandsenheter og at de mest verdifulle villreinområdene i Sel har gått helt ut av bruk.

Situasjonen i dag viser et komplekst bilde med mye ferdsel. Det er store attraksjoner som 2000m-toppene, Rondvassbu, veien inn til parkeringsplassen på Spranget og veien videre inn til Rondvassbu. Et tett nettverk av merka stier som forbinder turisthyttene Høvringen/Peer-Gynt hytta, Dørålseter, Bjørnhollia og store hyttekonsentrasjoner på Mysusæter og Kvamsfjellet. Bare på veien inn fra Spranget mot Rondvassbu er det nærmere 35 000 passeringer i løpet av en sommer.

Ingen bør være overrasket over at reinen ikke bruker dette området av nasjonalparken. Hvis reinen skal kunne ta i bruk de historisk viktige trekkene må man fjerne p-plass på Spranget, innføre restriksjoner på sykkel langs veien og således redusere ferdselen til Rondvassbu mye.

Klikk på bildet for å se filmen

Se hele NRK programmet om Rondane Nasjonalpark

Hvordan bedre forholdene for både villrein og folk?

Det må velges en hovedstrategi for å vitalisere villreintrekket på vestsiden av Rondanemassivet. Målet er at reiseliv og brukere skal gis bedre og mer forutsigbare muligheter. Å etablere en slik fellesløsning er en stor og langvarig oppgave som krever økonomiske ressurser, bedre dialog og samarbeid, kreativitet og inngående kunnskap om både reiseliv, folk og villrein. Villreinen og bevaringen av villrein må bli en felles historie som brukerne av Rondane nyter godt av.

I hovedtrekk må ferdsel og belastning i selve trekkområdet reduseres mye. Samtidig må en utvikle destinasjoner og opplevelser utenom de sårbare områdene. Områdene det er snakk om har heldigvis store og hittil ubenytta kvaliteter som kan utgjøre kjernen i framtidige satsninger og strategier. Eksemplene er, så som gode utsiktspunkt, korte rundturer eller korte turer til attraksjoner. Utvikling av gode utsiktspunkt vil være spesielt viktig fordi så mange kommer for å se Rondanemassivet med 2000m-toppene. Noen er allerede ganske godt utnyttet slik som Formokampen, men de fleste vil kreve en langt bedre tilrettelegging og markedsføring enn i dag. viewpoint SNØHETTA på Dovrefjell har vist hvilke potensiale som ligger i gode utsiktspunkt.

Det er mange potensielle attraksjoner i randsonen både i form av natur- og kulturhistorie. Her kan nevnes fossejuv, gamle furuskoger, idylliske fiskevann, setermiljøer m.m. Hvis det er mulig å utvikle turen som en rundtur eller i kombinasjon med utsiktspunkt vil dette forsterke attraktiviteten.

Det er vanskelig å tilrettelegge for sykling i Rondane som er et langt og smalt fjellområde. Tilrettelegging bør derfor skje på grusveger utenfor grensene for villreinområdet.

Vi har oppsummert forslagene fra dialogseminarene i figuren under. Trykk på firkantene i figuren for å se detaljer om de enkelte tiltakene.

Bit for bit forvaltning

Villreinens leveområdene er under stadig press. Dette er særlig tydelig i Rondane som fra naturens side er langt og smalt. Inngrep og ferdsel har allerede ført til at Rondane er delt i tre. Skal en lykkes med å hindre videre oppdeling må den samla belastningen av alle inngrep og påvirkninger legges til grunn for beslutningene som tas.

Hver for seg kan mange tiltak og aktiviteter synes små og ubetydelige. Men samlet er belastningen svært stor. Dette gjelder f.eks. påbygg av hytter. Den enkelte hytteeier vil naturlig nok ha vansker med å se at et ekstra soverom vil true villreinen. Men hvis alle 1200 hytter, setrer og buer i kjerneområdet for villreinen får et ekstra påbygg på 15 m2, betyr dette 18.000 m2 samla sett, eller 180 nye hytter på 100 m2.

I dette kartet kan du se hvor stort det samla presset har vært i treårsperioden mellom 2016 og 2019. Her vises søknader og tiltak som villreinnemda har hatt til behandling i denne perioden.

Kilde: Fylkesmannen i Innlandet

Gjennomførte og planlagte tiltak i Rondane

Bevaring av villreinens leveområder har lenge vært et aktuelt tema i Rondane og dette er av de villreinområdene det er gjennomført flest fysiske tiltak for å ta vare på villreinen. Dette inkluderer forvaltningsregimer på viktige veger, nedleggelse eller flytting av stier, og flytting av turisthytter. På kartet har vi illustrert noen av de viktige tiltakene som er gjennomført. I tillegg er det andre regulering som ikke vises på kartet knyttet til åpningstider turisthytter, tidspunkt for brøyting og åpning av veger, stengte veger, fjerning av varder og annet. Forskningen jobber med å vise effektene av slike tiltak på folks og villreinens bruk av landskapet.