I Dovreområdet finnes et fangstgropsystem på minst 1250 fangstgroper. Både fangstsystemenes plassering og ulike data som beskriver reinens arealbruk i dette området viser at villreinen tidligere hadde et øst/vest-trekk over Dovreaksen. Vandring og evnen til å forflytte seg mellom ulike beiteområder er viktige faktorer i reinens tilpasning til leveområder i fjellet. I Dovre- Rondane området var dette viktig i forhold til tilgangen til vår og sommerbeiter i vest og mer typiske høst og vinterbeiter i øst. Trekket her har nå stanset helt opp på grunn av trafikkåren og tilhørende ferdsels- og trafikkøkning over Dovre.

 

Bilvolumet på E6 er stort sommerstid, med et gjennomsnittstall på 330 000 biler i løpet av juli, august og september. Ferdselen i Dovre nasjonalpark er konsentrert til et fåtall stier. Stien fra Fokstugu fjellstue langs Foksådalen mot Grimsdalshytta har vært T-merket i prosjektperioden 2009–2012, men merkingen ble fjernet i 2013. Spørreskjema og undersøkelser rettet mot brukerne av dette området viser at denne stien har en stor andel lokal brukere som muligens fortsatt vil bruke stien etter at merkingen er fjernet. Vi forventer imidlertid at andelen flerdagersturister og utenlandske turister vil gå ned, og slik medføre en netto reduksjon i ferdselen i dette området.

Pilegrimsleden mellom Fokstugu fjellstue og Hjerkinn har et volum på ca. 1900 passeringer og løper parallelt med Dovreaksen. I tillegg er det etablert sykkelveg langs E6 for hele strekningen Dombås og Hjerkinn. Det er derfor fire parallelle ferdselsårer langs Dovreaksen Dombås-Hjerkinn; jernbane, E6, sykkelveg og Pilegrimsled.

 

Den mest brukte stien i Dovre nasjonalpark er T-merka sti mellom Gautåseter/Hageseter nær Hjerkinn og over til Grimsdalshytta. I denne lokaliteten er det mange som tar en dagstur opp fra Hageseter (4453 passeringer), mens i overkant av halvparten av disse (2496 passeringer) går over fjellet og til Grimsdalshytta. De fleste som passerer telleren på Steinbuhøe er flerdagersturister. Det er få observasjoner av villrein øst for stien som går mellom Hageseter og Grimsdalshytta, og ferdselen sommerstid overstiger terskelverdier for forstyrrelse villrein på enkelte dager og i perioder. GPS-data fra dette området, og data som er samlet inn i Snøhetta og Knutshø viser at denne barrieren for det tidligere trekk og funksjonsområdet over dovrefjellaksen i dag synes å være fullstendig.

 

 

Pr i dag, og med grunnlag i data som er samlet inn, synes det å være to hovedområder som har potensial for å kunne fungere som korridorer mellom disse områdene; ved Fokstua og mellom Hjerkinnhøa og Grønbakken. Kostnadene med å gjenåpne disse trekkene er svært store og vil i tillegg til store økonomiske ressurser også kreve samhandling mellom offentlige etater på høyt nivå.