Skogs- og myrområdene i sør har er et viktig et funksjonsområde for reinen i Rondane Sør. Dette kom godt til syne på 1980- og 90-tallet da store deler av bestanden i sør hadde årvisse sesongtrekk mellom vinterbeitene i Ringebufjellet og sommerbeitene i sørøst. Det er en blanding av fjell, myr og fjellskog i disse områdene, som utgjør en betydelig del av reinens leveområde her.  Observasjoner gjennomført av villreinutvalget de siste årene viser at ca. 300 dyr trekker årlig fra vinterbeite i nordligere områder ned til disse sørlige områdene på sommerbeite. Flere GPS-merka simler har dokumentert arealbruk i de sørlige områdene.  Det er viktig at denne viktige funksjonsgradienten ikke forringes ytterligere av inngrep og forstyrrelser, selv om det har vært relativt lite dyr her i den senere tid. Randsonene her er utflytende og vide, og det er snarere en bred sone enn en grense som danner leveområdets biologiske yttergrense. GPS-data fra de siste årene har da også dokumentert at radiomerka reinsdyr ved flere anledninger har brukt areal som ligger utenfor det definerte villreinområdet.

Vi har nå lyktes med en omfattende kartlegging av ferdselen i nordområdet. Ferdselen i sør er vesentlig forskjellig fra det vi har sett i nord, og er i langt mindre kanalisert til løyper og dermed langt vanskeligere å dokumentere. Et annet moment er ferdsel ut fra områder med hytte- og fritidsbebyggelse som bør fokuseres på her. Ferdselen på og ut fra Friisvegen bør også dokumenters. Det bør skaffes mer kunnskap om de enkelte individene eller flokkenes tilhørighet til delområder og individenes betydning for den langsiktige bruken av disse områdene.

Forvaltningsmessige utfordringer i dette området er stedvis utbyggingspress, konsekvenser av hyttebygging og ferdselen som genereres fra områder med mye hytter og veger. For reinsdyras muligheter til å benytte områdene i sør er det viktig at en beholder trekkmulighetene på tvers av Friisvegen, Imsdalen og Åstadalen.