Norsk villreinsenter 2018

Områdene vest for Rondanemassivet

Områdene vest for Rondanemassivet er et svært kritisk område. Tidligere var dette den viktigste trekkvegen for reinsdyra mellom nordområdet og Vulufjell. Området er i dag belastet med flere turisthytter, hoteller, veger, parkeringsplass ved Spranget og ferdselsårer i for av merka løyper. Villreinens trekk gjennom området har opphørt og det er bare en aktiv og planmessig tilrettelegging over lang tid som kan gjenåpne denne trekkpassasjen. På grunn av områdets størrelse og kompleksitet er det nødvendig å dele inn dette fokusområdet i flere delområder som har tildeles ulike utfordringer og dermed også forskjellige potensielle forvaltningsløsninger.

 

 

 

Sletthøe- Gråhøe

 

Det er med utgangspunkt i Høvringen og Skogsetrene stor ferdsel inn i viktige beiteområder for villreinen. Høvringen med sine mange turistbedrifter og private hytter har et stort tilfang av dagsturturister. Tatt i betraktning av det store volumet av tilreisende er det relativt få besøkende som bruker den T-merka stien mot Sletthøe og også stien gjennom Kvannslådalen. Mange av de som passerer tellerne mot Sletthøe og Kvannslådalen er flerdagersturister.  GPS- data fra radiomerka reinsdyr viser at den T-merka stien over Sletthøe og mot Haverdalsseter og Grimsdalshytta går i områder hvor villreinen oppholder seg mye sommerstid. Besøksvolumet inn fra Høvringen er komplekst, og med lettgått terreng er det et stort antall stier og tråkk som ikke er kartfesta skikkelig. Mange av de besøkende i dette området går, sykler eller kjører bil inn bomvegen til Smuksjøseter, enten helt frem eller stopper underveis for en tur. Dette utgjør hovedferdselen inn i fjellet fra Høvringen. Den omfattende ferdselen og aktiviteten i dette området gjenspeiles i at det er store areal på fremsiden av Sletthøe og Gråhøe som brukes lite av villrein.

Høvringen – Peer Gynt-hytta

 

Området utgjør viktige beiteområder for reinen, og er spesielt viktig for å komme frem til trekk-korridoren over aksen Spranget–Rondvassbu. Reinens trekk mellom sør og nord i Rondane Nord er avhengig av at reinen kommer seg forbi dette fokusområdet.

 

Dette fokusområdet har meget stor ferdsel sommerstid. Den mest trafikkerte stien er mellom Smuksjøseter og Peer Gynt-hytta, og også rundløype om Kjondalen er mye brukt. De fleste er på dagstur og passerer telleren ved Smuksjøseter to ganger i løpet av turen, og i alt vil det være omlag 5000–6000 personer som går hele eller deler av denne strekningen. Også stien over Randen mellom Peer Gynt-hytta og Rondvassbu har en del trafikk. Utenom disse hovedstiene inne i området er det relativt få besøkende. Stien fra Peer Gynt-hytta mot Smiubelgen/Bråkådalsbelgen går på tvers av villreintrekket, og det er i gjennomsnitt registrert i underkant av 1000 passeringer der i løpet av sommeren. En del går også inn Kjondalen fra Peer Gynt-hytta, eller en rundtur med utgangspunkt i Smuksjøseter.

 

GPS – data fra de merka reinsdyra viser at området brukes svært lite og ikke sør for den mye brukte aksen Høvringen-Smuksjøseter–Peer–Gynt hytta– Rondvassbu. I enkelte tilfeller har GPS-merka reinsdyr vært helt frempå aksen Spranget–Rondvassbu sommerstid, i botner sør fra Smiubelgen, men har ikke krysset over her videre sørover.

Spranget – Rondvassbu

 

En av de viktigste utfordringene i Rondane Nord er villreintrekket mellom de nordlige områdene og Vulufjell på sørvestaksen. En rekke stier og løyper mellom Høvringen, Smuksjøseter, Rondvassbu og Mysuseter (Spranget) går langs og på tvers av dette trekket. Spesielt har det vært fokus på stien langs Store-Ula mellom Spranget og Rondvassbu. En større fangstgroprekke og jaktstatestikk fra nyere tid dokumenterer at det har vært et omfattende trekk her. Området Høvringen–Peer Gynt-hytta og Spranget–Rondvassbu har størst ferdsel i Rondane nasjonalpark, og den mest brukte innfallsporten er parkeringsplassen på Spranget.

 

Spranget ligger like ved nasjonalparkgrensen, og de fleste går eller sykler grusvegen videre inn til Rondvassbu. Mange har Rondvassbu som turmål, og de som går videre sprer seg ut på toppturer eller langs T-merka sti mot Dørålseter eller Bjørnhollia. De aller fleste (95 %) ferdes på T-merka stier eller veger, og slik sett er ferdselsmønsteret forutsigbart med utgangspunkt i parkeringsplassen på Spranget.

 

Statistikken på Rondvassbu viser at det i perioden 1990–2013 var i gjennomsnitt 8539 overnattinger mens hytta er betjent på sommerstid og 1824 de dagene den er betjent vinterstid. I tillegg er det i gjennomsnitt 475 overnattinger på selvbetjent bu når Rondvassbu ikke er betjent. Sommertrafikken står derfor for det meste av volumet, og spesielt i perioden november–februar er det svært lite trafikk her. Også i juni er det normalt lite folk i fjellet. Utfarten er hovedsakelig de tre sommermånedene juli, august og september, og muligens noen finværshelger i oktober, i tillegg til vinterferie og påske avhengig av vær- og føreforhold. Påskeutfarten har potensiale for å overgå de mest besøkte dagene sommerstid.

 

Trafikken inn i fjellet vinterstid fra Tjønnbakken er svært avhengig av vær- og føreforhold. Begge forholdene må være til stedet for å få stor utfart. Påsken 2011 var preget av både dårlige vær- og føreforhold, og de få som gikk innover mot Rondvassbu holdt seg nede i dalene. I påsken 2012 var det gode vær- og føreforhold og volumet inn i fjellet ble mangedoblet sammenlignet med påsken 2011. Bommen ved Tjønnbakken åpner for biltrafikk inn til Spranget 15. juni.

 

GPS-dataene fra Rondane viser at dette området i dag framstår som en total barriere for utvekslingen mellom nord- og sør. I løpet av prosjektet har vi bare én registrering av at ett av de GPS-merka dyra har beveget seg over denne barrieren.

 

I 2016 ble det arrangert tre dialogseminarer av Nasjonalparstyret for Rondane. Målsetningen med seminaret var å behandle resultatene fra det da nylig avslutta GPS- merkeprosjektet i Rondane og med resultatene herfra som grunnlag å lage ett sett med anbefalinger til tiltak som kunne bidra til å bedre reinsdyras trekk og vandringsmuligheter i utvalgte fokusområder. I disse prosessene så en også på mulighetene for en bedre tilrettelegging og verdiskaping for reiselivet i de berørte områdene.